Erstatning etter yrkesskade – dine rettigheter

Vet du at du har utvidede rettigheter til ytelser og erstatning fra både NAV og yrkesskadeforsikring hvis du skader deg eller pådrar deg yrkessykdom under arbeid eller på skole/studiested? Ikke gå glipp av dine økonomiske rettigheter.

Det er dessverre mange som skader seg på jobben eller pådrar seg en yrkesrelatert sykdom.

De fleste vil selvfølgelig tenke mest på å bli friske, og retten til sykepenger vil gi deg økonomisk trygghet en tid. Men husk også at du har mange økonomiske rettigheter ved yrkesskade eller yrkessykdom som du ikke har ved annen skade eller sykdom. Dette er viktig å passe på, særlig ved langvarige sykdomssituasjoner.

Oversikt over rettigheter og ytelser

Dersom NAV godkjenner skaden eller sykdommen som yrkesskade eller yrkessykdom, utløser dette umiddelbart en rekke rettigheter, blant annet utvidet kostnadsdekning for helsehjelp og en lavere terskel for AAP og gradert uførepensjon. Du sikres også beste mulige beregningsgrunnlag for sykepenger og AAP. Se informasjon på NAVs nettsider om dette og andre rettigheter. I tillegg til de umiddelbare rettighetene kan du ha rett til ménerstatning etter søknad.

Ved yrkesskade eller yrkessykdom kan du få dekket inntektstap fra arbeidsgivers forsikringsselskap, dvs. utover det som NAV dekker med sykelønn og trygdeytelser. For lidt tap regnes tapet krone for krone hensyntatt skattevirkninger, men for framtidstap regnes det etter tabeller for ulike inntektsklasser. Framtidstapserstatning er skattefri. For lidt tap kan du også få dekket såkalt tapt hjemmearbeidsevne, en rett som mange ikke kjenner til. For øvrig kan du få dekket ekstra kostnader. For kommune- og statsansatte er det egne ordninger etter tariffavtalene.

Ved varig medisinsk invaliditet av en viss grad (15% etter medisinsk tabell) kan du også ha rett til ménerstatning, både fra NAV og forsikringsselskap.

Ved yrkesskadeforsikring gir loven minimumsrettigheter for ytelser. I en rekke forsikringsavtaler og tariffavtaler er det utvidede rettigheter, bl.a. dekning omfattet arbeidsreise, og rett til erstatning ved lavere invaliditetsgrader enn etter lovens regler. For stats- og kommuneansatte er det også noen avvikende regler.

Yrkesskaderegel nr 1: Oppsøk lege eller sykehus umiddelbart

Det aller første du må gjøre ved en yrkesskadehendelse eller mistanke om yrkessykdom er å oppsøke lege eller sykehus. Gjør det uansett og snarest mulig etter hendelsen, selv om du kanskje ikke synes at skaden er så alvorlig der og da og kanskje tenker at det går over. Dette er svært viktig dokumentasjon dersom du senere søker om yrkesskadeytelser, både fra NAV og forsikring. Mange får dessverre avslag på ytelser fordi lege ikke ble kontaktet tidlig, og det oppstår usikkerhet om det er en yrkesskade eller andre årsaker.

Det er særlig viktig med journaldokumentasjon fra lege ved bl.a. nakke- og hodetraumer og flere andre kroppsskader hvor symptomer ikke alltid er så sterke med en gang, og hvor plager også kan skyldes andre forhold. Det samme er tilfelle for psykiske plager etter en hendelse, som kan lede til PTSD. Det er viktig å merke seg at psykiske skader også kan gi rett til yrkesskadedekning.

Yrkesskaderegel nr 2: Meld yrkesskade eller yrkessykdom i tide

Informer først arbeidsgiver, ved din personalansvarlige leder.

Melding til NAV:

Arbeidsgiver har plikt til å melde om yrkesskade eller mistanke om yrkessykdom til NAV. Det er en erfaring at det mange ganger ikke gjøres, kanskje fordi arbeidsgiver er ukjent med plikten eller kanskje ikke synes det er så alvorlig og vil «se an». Du kan da si til arbeidsgiver at det kreves meldt med en gang, uansett hva arbeidsgiver tenker om saken og uansett om du ikke føler deg så verst.

Sjekk med NAV etter en tid om skaden er meldt, dersom du ikke får melding fra NAV om saken. Du både kan og bør melde skaden til NAV selv dersom arbeidsgiver ikke gjør det, for ikke å tape rettigheter.

OBS: Meldefristen til NAV om yrkesskade er i utgangspunktet ett år etter skadehendelsen og for yrkessykdom ett år etter at årsaken til sykdommen er kjent for den det gjelder. NAV kan akseptere at fristen er overskredet hvis det er en særlig grunn, men ikke ta det for gitt. Det er en god regel å melde så snart men kan, selv om ikke omfang og konsekvenser er klart. I tillegg til meldefristen er det en alminnelig foreldelsesfrist på 3 år for eventuelle ytelser fra NAV.

Etter at NAV har godkjent skaden som yrkesskade, eller sykdommen som yrkessykdom, må du selv aktivt søke om ev. ménerstatning. Det er normalt ikke grunnlag for å søke om dette med en gang, pga tid for medisinsk behandling og stabilisering av varig medisinsk situasjon, minimum 12 måneder.

Melding til forsikringsselskap:

Alle arbeidsgivere plikter å være forsikret for yrkesskade og yrkessykdom. (Stat og kommune er selvassurandører.) Arbeidsgiver forutsettes normalt melde om yrkesskader til forsikringsselskapet, men det er ikke plikt etter loven slik som for NAV. Du må derfor være forberedt på at du må melde skaden selv, helst i samarbeid med arbeidsgiver. Det vil være et skjema som arbeidsgiver har, ellers som kan hentes fra forsikringsselskapets nettsider eller som du kan be om å få tilsendt ved å kontakte selskapet.

Det er ikke en bestemt meldefrist for skader som kan gi ytelser fra yrkesskadeforsikring, utover foreldelsesregler. Foreldelsesfristen for krav etter yrkesskadeforsikring er – som et utgangspunkt – 3 år med start fra årsskiftet etter skadehendelsen eller yrkessykdom ble kjent. Men merk at starttidspunktet for foreldelsesfristen noen ganger er senere, når skaden eller yrkessykdom med konsekvenser som inntektstap og varig medisinsk invaliditet først ble klarlagt senere. Her kan det fort oppstå usikkerhet, så meld jo før jo heller.

OBS: Manglende kunnskap om reglene kan normalt ikke begrunne unntak for frister.

Det kan være uklart hvilket forsikringsselskap skaden bør meldes til, dersom arbeidsgiver har skiftet forsikringsselskap. Det vil i utgangspunktet være det selskapet arbeidsgiver hadde avtale med da skaden eller sykdommen oppsto som det skal meldes til.   

OBS: Det er dessverre en del arbeidsgiver som ikke har tegnet pliktig yrkesskadeforsikring eller ikke lenger har det av ulike grunner. Det kan også hende at arbeidsgiver har nedlagt virksomheten eller gått konkurs, og man vet ikke hva som er rett selskap. Skade eller sykdom kan da meldes til Yrkesskadeforsikringsforeningen.

Yrkesskaderegel nr 3: Søk veiledning

Det lønner seg å søke råd dersom yrkesskade eller mistanke om yrkessykdom oppstår. Spør gjerne personalansvarlig hos arbeidsgiver eller tillitsvalgte, men kunnskapen kan ofte være begrenset. Det er til dels kompliserte regler og vilkår og det kan også være forsikringsavtaler eller tariffavtaler som gir deg bedre rettigheter enn etter loven.

Advokater med yrkesskadeforsikring som spesiale kan gi deg den veiledningen du trenger. Enkelte av advokatene i Advokathuset Justisia har yrkesskade og annen personskaderett som spesialområde. Vi kan følge opp dine krav både overfor NAV og forsikringsselskap, med tanke på at du skal få dine rettigheter og best mulig ytelser. Det er en erfaring at tilbudene på erstatning fra forsikringsselskap ofte er langt lavere enn hva som til slutt oppnås. Det er også en erfaring at vedtak fra NAV ikke alltid gir riktige ytelser, og at det nytter å klage. Advokatbistand vil også være en trygghet når det oppnevnes uavhengig medisinsk sakkyndig.

Kostnadsdekning for advokat

For bistand i klagesaker overfor NAV kan det være fri rettshjelp fra staten ved lav inntekt. Vinner man fram med en klage dekker staten normalt advokatkostnader uten hensyn til om man har rett til fri rettshjelp eller ikke.

Ved bistand i yrkesskadeforsikringssak vil det normalt være forsikringsselskapet som dekker advokatkostnader fram til en sak er avklart. Dersom det oppstår tvist pga. avslag dekning eller uenighet om erstatningen, og selskapet ikke (lenger) dekker advokatbistand, vil det ofte være rettshjelpsdekning på dine forsikringer som kan dekke advokat mot en egenandel. Sjekk din (eller ektefelles/samboers/foreldres) bolig-/innboforsikring og ev. fagforeningsforsikring.

Ta uforpliktende kontakt

Advokathuset Justisia tilbyr gratis første rådgivingsmøte i yrkesskadesaker. Kontakt gjerne saksansvarlig advokat Lars Winsvold på telefon 489 59 190, e-post: lw@advjustisia.no eller vårt sentralbord og advokathusets e-post.