Hjemmekontor og skatt

I en tid hvor mange ansatte har vært henvist til hjemmekontor, reiser det seg et spørsmål om det finnes muligheter for å få dekket ekstrakostnader eller rett og slett å spare noen skattekroner. Det er særlig kostnadsdekning fra arbeidsgiver som er aktuelt.

Fradragsmulighetene er ikke mange for lønnstakere. Det skyldes at Skatteetaten har gitt et standardfradrag som skal dekke de aller fleste tenkelige utgifter knyttet til utøvelsen av jobben – minstefradraget. Dette fradraget er for 2020 45% av brutto lønn begrenset til kr. 104.450,-. Tjener du over kr. 232.111,- øker dermed ikke minstefradraget utover maksbeløpet.

Utgiftene til hjemmekontoret må følgelig være større enn minstefradraget, noe det i de aller fleste tilfellene ikke vil være. Utgiftspostene vil oftest begrense seg til vask, strøm, kommunale utgifter, forsikring, husleie etc. Dette vil sjelden gi mer enn minstefradraget.

Det er klokere å få arbeidsgiver med på å dekke kostnadene med hjemmekontor. Slik dekning kommer i tillegg til minstefradraget. Så lenge det dreier seg om kostnadsdekning, vil den være skattefri innenfor skattereglene. Følgende poster bør vurderes:

1. Dekning av kontorkostnader

Arbeidsgiver kan dekke summen av faktiske kostnader som nevnt ovenfor, eller et standardbeløp på kr. 1.850,- pr år. Men det er vilkår til selve kontorrommet, blant annet må det kun være i bruk som kontor uten delvis privat bruk. Kontor ved stuebordet, eller en skrivepult på soverommet, utelukker kostnadsdekning.

2. Dekning av kostnader på hjemmekontoret

Arbeidsgiver kan også dekke kostnader forbundet med det utstyret som skal brukes på hjemmekontoret, for eksempel skrivebord, stol, lamper, hodetelefoner, PC, skjermer. Det må dreie seg om ting som utelukkende skal tjene jobben, uten vesentlige private sideformål.

Slikt utstyr kan arbeidsgiver enten gi den ansatte, eller låne det ut. Dersom det gis den ansatte, kan arbeidsgiver få fradrag for kostnaden i den grad arbeidstaker ville hatt fradragsrett dersom vedkommende hadde kjøpt utstyret selv. Er utstyret helt nødvendig for utførelse av jobben og spiller en underordnet rolle i privat bruk, vil vilkårene for fradrag for hele anskaffelsessummen på arbeidsgivers side være tilstede.

Vanligvis lånes slikt utstyr fra arbeidsgiver. Det medfører intet fradrag for den ansatte. Men det kan ligge en uuttalt forutsetning om senere overtagelse i utlånet, eller det kan falle seg slik etter en tids bruk. Her gjelder det egne regler om verdsettelse av brukte formuesgjenstander, og bruksverdien vil være en skattepliktig fordel som lønn for den ansatte.

En annen mulighet er at utstyr til bruk på hjemmekontor gis den ansatte som gave. Da kan reglene om gaver i arbeidsforhold brukes. Dette er anvendelig. Det er muligheter for skattefrie overføringer her. For det første kan gaven gis til bestemte anledninger, som lang tjenestetid, giftemål, bursdag etter fylte 50 år og noen begivenheter til. For det andre kan man bruke den generelle gaveregelen begrenset til kr. 5.000,- pr år. Merk: for 2020 er grensen kr. 2.000,-.

3. Få kostnaden refundert

Den ansatte kan selv kjøpe utstyret som trengs til hjemmekontoret, og få kostnaden refundert fra arbeidsgiver. Det medfører ingen skatteplikt, men den ansatte blir ikke rikere av det.

4. Utstyrsgodtgjørelse

Arbeidsgiver utbetaler utstyrsgodtgjørelse til hjemmekontoret. Her der det snakk om et beløp som den ansatte kan bruke til kjøp av ting til kontoret. Det er da viktig at den ansatte dokumenterer hva som er kjøpt. I så tilfelle er det kun overskuddet som skattlegges som lønn. Dersom dokumentasjon ikke foreligger, blir hele godtgjørelsen skattlagt som lønn.

5. Bruk av mobiltelefon og internett

Når det gjelder bruk av mobiltelefon og internettilgang som dekkes av arbeidsgiver, gjelder egne regler. Også her kan det velges mellom faktiske kostnader eller standardtillegg (kr. 4.392,- pr år). Men dette kan kombineres med gavereglene, og med det gi den ansatte dette uten beskatning. Det passer også med grensebeløpet fra og med 2021.

6. Reiser ut fra hjemmekontoret

Når det meste av arbeidstiden er på hjemmekontoret, kan reiser derfra for å utføre arbeid dekkes i sin helhet av arbeidsgiver uten at den ansatte må skatte av beløpet. Det gjelder reiser til ulike steder for å utføre arbeidsoppdrag, men også om reisen går fra hjemmekontor til det ordinære arbeidsstedet. Uten hjemmekontor dekker ikke arbeidsgiver reise fra hjem til arbeid, og på grunn av stort bunnfradrag er det lange avstander før det er noe å hente på reisefradraget i skattemeldingen. Men med hjemmekontor er reiser fra hjem til arbeidsstedet klassifisert som yrkesreise, som arbeidsgiver kan dekke fullt ut uten at arbeidstaker må betale skatt. For reiser fra hjemmekontoret er det med andre ord ikke snakk om fradrag for reisekostnader, men arbeidsgivers dekning av reiseutgiftene som den ansatte gjennomfører i tjenesten.

Det kan altså være noe å hente på den endrede arbeidssituasjonen som koronaen har forårsaket. Hvor mye avhenger av hvordan arbeidssituasjonen er.

Advokathuset Justisia har forsøkt å peke på noen av disse elementene hvor det kan være penger å spare. Hvis noen av disse punktene «treffer» arbeidsplassen din, kan du søke dypere i reglene for å finne ut hvor mye det kan bli, og hvilke vilkår som gjelder. Her er kun gitt en oversikt over mulige områder som har oppstått det siste året. Ta gjerne kontakt med oss for rådgiving – Advokat Trond Selsaas: E-post: ts@advjustisia.no / Telefon: 901 83 757. Husk fristene for skattemeldingen: 30.april for lønnsmottakere.