Hvor mye kan arbeidsgiver ensidig endre arbeidsavtalen?

Arbeidsgiver og arbeidstaker står ganske fritt til å skrive arbeidsavtalen slik de vil før arbeidstaker starter i stillingen. Men hva om arbeidsgiver ønsker å endre enkelte ting i avtalen senere, kanskje flere år etterpå? Det sier arbeidsmiljøloven lite om, men det finnes likevel noen grenser.

Gjennom en arbeidsavtale stiller arbeidstaker sin personlige arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver. Arbeidsrettslovgivningen har derfor viktige verneregler som skal ivareta arbeidstakers rettigheter, og som utjevner maktbalansen i avtaleforholdet. Arbeidsavtalen er likevel en dynamisk avtaletype. Dette betyr at den kan utfylles og endres etter hvert som tiden går. Det er umulig å regulere absolutt alle tenkelige fremtidige forhold på det tidspunktet avtalen inngås. Det kan senere oppstå forhold som gjør at det er nødvendig å endre avtalen. Noen slike endringer har Høyesterett bestemt at det er lov å gjøre.

Endringsoppsigelse

Men hvor store endringer kan arbeidsgiver pålegge arbeidstaker dersom arbeidstaker ikke vil være med på endringene? Arbeidsgiver har som sjef og arbeidsleder rett til å lede, organisere, fordele og kontrollere arbeidet. Arbeidsavtalen kan derfor endres i takt med samfunnsutviklingen og med utviklingen på arbeidsplassen. Høyesterett har imidlertid sagt at arbeidsgiver ikke kan foreta endringer av vilkår i arbeidsavtalen som særpreger, definerer eller fremstår som vesentlige for avtaleforholdet. Gjør arbeidsgiver slike endringer, kan det fort innebære en oppsigelse eller en endringsoppsigelse. Avtaleforholdet endres så mye at arbeidstaker ikke lenger har den stillingen hun takket ja til da hun startet i stillingen.

Arbeidsavtalens ord

For å vurdere hvilke endringer som kan gjøres, må vi først og fremst se på hva som står skrevet i arbeidsavtalen, og hva partene mente da avtalen ble inngått. Et eksempel på dette er Høyesteretts dom (Rt. 2009 s. 1465) som gjaldt en turnusarbeider i helsevesenet. I arbeidskontrakten stod det at hun var ansatt til å jobbe senvakt. Det var også en forutsetning for arbeidstakeren at hun kun skulle jobbe senvakter da hun var student på dagtid. Senere ble hun pålagt å jobbe dagvakter, noe Høyesterett så på som en urettmessig og dermed ulovlig endring av arbeidsavtalen. Det ble lagt vekt på at arbeidsavtalen uttrykkelig sa at turnusarbeideren skulle jobbe senvakt, og at dette hadde vært viktig for at arbeidsavtalen i det hele tatt ble inngått.

Gode råd

Her er noen av Advokathuset Justisia sine tips for å unngå ulovlige endringer av arbeidsavtalen for fremtiden:

– Arbeidstaker og arbeidsgiver må være åpne og ærlige om hva som er viktig for dem ved avtaleinngåelse.

– Pass på at alt arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om faktisk står skrevet i kontrakten dere signerer. Muntlige avtaler innebærer ofte misforståelser, de glemmes fort og de huskes forskjellig.

– Vær forsiktig med bruk av standard mal for arbeidsavtaler, les den i tilfelle grundig, og gjør tilpasninger i hver avtale.

– Husk at ensidige endringer av vilkår som særpreger, definerer eller fremstår som vesentlige for arbeidsforholdet er det ikke lov å gjøre.

Vi i Advokathuset Justisia har lang og betydelig erfaring med arbeidsrett. Ta gjerne kontakt med en av våre advokater dersom det er tvil om hvor grensene går. Kontakt oss her!