Hva er straffbart å si på sosiale medier?

Høyesterett har nylig klarlagt grensene for krenkende og hatefulle ytringer på sosiale medier. «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk» var et eksempel på en straffbar ytring.

Det er enhver fritt å ytre seg om det aller meste, delta i politiske diskusjoner og kritisere religion, som f. eks islam. Det skal være rom for både smakløse og krenkende ytringer så lenge det går på sak. Men det går en grense mot ytringer som er grovt krenkende eller hatefulle mot personer og bestemte grupper, f. eks. etnisk opprinnelse.

Høyesterett avsa to dommer om hatefulle ytringer i januar, som klargjør grensene. Den ene dommen gjaldt det omtalte innlegget, som ble framsatt i en diskusjon etter at en kjent somalisk kvinnelig samfunnsdebattant hadde uttalt seg kritisk mot den daværende innvandringsministeren. Ytringen ble ansett som en svært grov krenkelse. Høyesterett skriver i dommen:

«Ytringen har uttrykkelig referanse til hennes hudfarge, og derved også til hennes etniske opprinnelse. Den alminnelige leser vil etter min mening klart oppfatte ytringen som en svært grov krenkelse, og som en betydelig nedvurdering av hennes menneskeverd. Bruken av begrepet «kakerlakk» kan gi assosiasjoner til skadedyr.»

Høyesterett godtar krenkende ytringer så lenge det går på sak, som politikk eller religionskritikk. Men det godtas ikke grovt krenkende og hatefulle ytringer som retter seg mot bestemte grupper av mennesker. Høyesterett uttaler:

«Det er (…) bare ytringer av «kvalifisert krenkende karakter» som rammes. Dette inkluderer ytringer som «oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser», og de som innebærer en «grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd». Forutsetningen er at den grove krenkelsen er fremsatt på grunn av personens «hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse (…).»

Høyesterett viser til at det samme gjelder for bl.a. seksuell legning eller funksjonshemming.

Sammenhengen ytringen blir framsatt i har betydning. Høyesterett legger til grunn hvordan en alminnelig leser vil forstå utsagnet.

Krenkende og smakløse ytringer som går på sak er lov

Også den andre høyesterettsdommen gjaldt et innlegg på Facebook. Dommen gir også et godt bilde på hva som er lovlig og ikke.

Utsagnet «fordømrade svineri denne satans islam kulten» ble ansett som beskyttet av ytringsfriheten, selv om det var smakløst, og derved lovlig.

Derimot var utsagnene «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» og «ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme!» klart straffbare.

Ut fra sammenhengen la Høyesterett til grunn at utsagnene knyttet seg til muslimer og mørkhudede, og ikke til religionskritikk av islam. Utsagnene ble ansett som en kvalifisert krenkende og en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd, og forhånet muslimer i Norge. Det andre utsagnet var «nedlatende og dehumaniserende» og forstås som at mørkhudete ikke anses som likeverdige borgere.

Ytringene ble framsatt i lukkede forum med flere tusen medlemmer. Det er ansett som offentlige ytringer selv om gruppene er lukket og medlemmer må godkjennes av en administrator.

Høyesterett fastsatte straffen til 24 dagers betinget fengsel og bot på kr 25.000, tilsvarende vedkommendes månedslønn, i den ene dommen, som var mildere enn lagmannsrettens dom på ubetinget fengsel. For den andre dommen var ikke straffeutmålingen påanket. Reglene for ytringsfrihet er i utgangspunktet de samme uansett hvor og hvordan en ytring framsettes offentlig. Det er første gang Høyesterett prøver saker om hatefulle ytringer på sosiale medier. Det bygger på tidligere rettspraksis om hatefulle ytringer i andre sammenhenger, men grensene er klargjort.

Du kan lese mer om sakene på Rett 24.