Frykt ikke frikortgrensen!

Fra og med det året du fyller 13 år, skal du ha skattekort eller frikort hvis du tjener egne penger. Frikortgrensen er nå på kr. 65.000,-, som betyr at du kan tjene inntil dette beløpet uten å betale skatt. Hvis du tjener over frikortgrensen, skal du betale skatt av pengene du har tjent. Det beløpet du eventuelt allerede har tjent uten å trekke skatt i, tas da med i grunnlaget for beregningen av nytt skattekort. Uansett om du først har hatt frikort eller ikke, vil den totale skatten bli den samme om du går over frikortgrensen.

Det mange ikke tenker på, er at du kan tjene ganske mye mer enn frikortgrensen før du betaler noe særlig skatt. Det er fordi minstefradraget i lønn og personfradraget er relativt høyt.

Minstefradraget er et standardfradrag som automatisk trekkes fra lønn, pensjon og liknende inntekt. I dag er minstefradraget på 46 prosent av lønnsinntekten, men maksimalt kr. 109.950,- for inntektsåret 2022. Du har uansett krav på minst kr. 31.800,- i minstefradrag. Under kr. 31.800,- er minstefradraget lik lønnen din. Minstefradraget finner du under post 3.2.1 i skattemeldingen, og dette er et ferdigutfylt beløp basert på din oppgitte inntekt.

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt. For inntektsåret 2022 er personfradraget på kr. 58.250,-. Personfradraget legges inn av skattemyndighetene ved beregning av skatten, og er derfor ikke en egen post i skattemeldingen.

Har du inntekt over frikortgrensen, beregnes trygdeavgift. Trygdeavgiften beregnes med en sats på 8,2 prosent av lønnsinntekten. Dersom man er yngre enn 17 år, beregnes trygdeavgiften med en sats på 5,1 prosent. Avgiften utgjør likevel aldri mer enn 25 prosent av den delen av personinntekten/grunnlaget som overstiger 64 650,- kroner, som er den nedre grense i personinntekten/grunnlaget for å beregne trygdeavgift.

Et eksempel: Du jobber ved siden av skolen og i sommerferien. Hvis du i år tjener til sammen kr. 83 000, er du langt over frikortgrensen, men betaler likevel ikke noe i skatt og bare litt i trygdeavgift. I skattemeldingen vil du da få et minstefradrag på kr. 31.800,-. I tillegg har du et personfradrag på kr. 58.250. Siden minstefradraget og personfradraget til sammen er høyere enn inntekten, slipper du å betale 22 prosent inntektsskatt. Du må imidlertid betale trygdeavgift på 8,2 prosent av hele inntekten.

Dersom du tjener mindre, vil i tillegg begrensningsregelen i trygdeavgiften slå inn. For eksempel med en inntekt å kr. 70.000, vil i utgangspunktet trygdeavgiften være kr. 5.740,- (8,2 prosent av kr. 70.000). Men fordi trygdeavgiften aldri skal utgjøre mer enn 25 prosent av personinntekt som overstiger kr. 64.650,-, vil du med en inntekt på kr. 70.000 ikke måtte betale mer enn kr. 1337,5,- i trygdeavgift (kr. 70.000 – kr. 64.650 = kr. 5.350 x 25 prosent = kr. 1.337,5).

Du kan med dette trygt tjene en del mer enn frikortgrensen uten at du må være redd for å betale mye skatt og avgifter. Om du har muligheten, er det derfor bare til å bruke sommeren til å tjene litt ekstra. Husk for øvrig at du har alle arbeidstakerrettigheter etter arbeidsmiljøloven også som sommervikar.

Vi i Advokathuset Justisia AS ønsker deg lykke til med sommerjobben, og svarer på spørsmål om lønn, skatt og arbeidslivsrettigheter.